Hvem da, og hva? Jo datra mi har skrevet
ett festlig blogginnlegg, denne gangen om hvor lett det er å bli hekta på garn.
Lurer på om hun kan være litt arvelig belastet.
Jeg husker nemlig ei lita jente, som hver lørdag tok ukepengene sine, tusla ned på garnbutikken og kjøpte ett nøste garn for dem. Av og til ble det en tur innom skobutikken også, for å høre om de hadde noen tomme skoesker å gi bort.
Så var det hjem å sjekke samlingen, legge garnet i riktig eske, og stabelen vokste kjempehøy.
Etter noen år ble det gjort en innsats for å krympe lageret, så da hekla hun først ett slumreteppe til farmora si av alle mulig rester, og så ett til seg selv av Bingo-garn - er det noen som husker det garnet?
Bomullsgarnet ble brukt til å hekle "festlige" runde brikker til alle tanter og onkler i julegaver, eller grytekluter i vaffelhekling til resten av slekta. Og skrekk og gru, mange av de knallgrønne eller gul-brun-oransje brikkene ligger fortsatt framme rundt omkring.
Vel jenta vokste til, begynte på husflidsskole - skulle bli formingslærer må vite, men slik gikk det ikke. I steden ble det ingeniørhøgskole med data som spesialfag, og husflid som hobby. Datajobb med rakettoppskytinger på dagtid, og vevkurs på kveldstid. Garnsamlinga fortsatte i noen år til, så kom det barn og de første årene ble det strikka en god del gensere og andre ting, både til dem og flere søskenbarn.
Så slo armene seg vrang, pinnene ble lagt bort. Plutselig var det sying på programmet i steden for. Først klær, til seg selv og ungene. Da byens største stoff-forretning sluttet var det ett stort opphørssalg, da måtte der jo kjøpes inn diverse. Mønster, stoff, for etc til både skiklær, finklær, langbukser og skjørt ble kjøpt inn, og lagt i kjelleren Det ble jo aldri tid til å sy. Det hører med til historien at at dette be sendt videre til noen damer på ett flyktningemottak en god del år seinere.
Så dukka det opp noe som heter lappeteknikk, dette var gøy, men det var så lite utvalg i stoffer. Gult f.eks , det fikk man tak i bare rett før påske, ellers av året var det utsolgt. Så da ble ferieturene lett lagt forbi en lappebutikk eller to, dette var før nettbutikker må vite. Så når hun kom forbi en butikk, ble det gjerne med en del stoffer hjem, selv om hun ikke hadde noen plan for hva som skulle syes.
Sytiden var stort sett lørdag og søndag morgen, mens resten av huset sov, så da var det godt å ha ett lite lager i huset, å kunne plukke det som trengtes fra hyllene. Slik kunne tiden nyttes til sying når tiden tillot det, uten å kjøre seg fast fordi en farve eller to manglet til akkurat det prosjektet.
Så ble utvalget i hjembyen bare bedre og bedre, det var salg ett par ganger i året, og da måtte der jo kjøpes inn litt ekstra. Så gikk det noen år, og enkelte butikker måtte stenge. Vel da var det jo opphørssalg må vite, og sjangsen til å kjøpe masse til en billigere penge. Og lageret, ja det bare vokste og vokste. Det går f.eks mye fortere å kjøpe ti meter stoff enn å sy dem opp. Nå er det stoffer på syrommet, og gjestebadet og kjellerstua, og jammen har hun ett syrom på hytta også.
Så kjøpte familien hytte et godt stykke unna heimen, det ble kjedelig bare sitte på i bilen, så strikkepinnene ble funnet fram igjen. Å du og du så mye fint garn som hadde dukka opp i butikkene siden sist. Og så meldte hun seg på div strikkekonkurranser på nett, og noen av dem gikk på tid, så da var det om å gjøre å ha riktig garn i hus når konkurransen starta, så da ble det kjøpt inn en del sokkegarn. Så gikk det ett år eller to, og hun oppdaga ett fabrikkutsalg med garn på digre spoler i alle slags knalle farver. En god del av dette måtte selvfølgelig bli med , ikke hjem, men til hytta, siden lageret hjemme er temmelig overfylt.
Sommeren for 2,5 år siden be hun med i en "klutealong" på facebook, og da skulle hun bare strikke så mange kluter at hun fikk strikket opp de få nøstene med bomullsgarn hun hadde. Men klutestrikken ble snart en dille, og ups- garnbutikkene hadde jo så mange fine farver i bomullsgarn, så på slutten av sommeren var den lille boksen med bomullsgarn plutselig blitt til to stk en del større bokser
For ett års tid siden tok mor og datter en utgraving på loftet, og sannelig dukket det ikke opp en del gamle minner og masse garn der og. Restegarnet fra alle genserne som ble strikka mens ungene var små, masse vevgarn, bomullsgarn fra før første barnet ble født, farvene var jo plutselig morderne igjen, og kunne godt vært brukt til klutestrikken.
Nå er det vel bare å forsøke å få strikket opp noe av dette, men ups -det kommer jo stadig noe fint nytt spennede garn i kule farver i butikkene, eller mønstre som krever spesielt garn, så hun har jo aldri det som trengs på lager allikevel. Noen som lurer på hvor dette ender?
Er det fortsatt noen som lurer på hvor datra mi har samlemanien sin fra? Eller som jeg liker å si det - gleden over å være kreativ, kose seg med farver, tekstiler, fine stoffer og deilig garn, og skaperglede.
Kos deg med garnet ditt du
Solveig, og trenger du mer er det bare å komme å hente.
Klem fra mamma
